11. mai, 2016

'Lid nå, og lev resten av livet som mester! '


Jeg gjør det igjen, jeg skriver om noe som ikke handler om havet , fiske eller livet som danser seg over en eng med smørblomster og fioler.
Realiteten er en annen, det er sykehus, venefloner , smerter og opplevelser som vil følge meg for resten av livet.
Jeg er ikke hovedpersonen i dette, men jeg står tett i situasjonen hver dag og det er ikke lett å se at noen du har kjær skal lide.
Bloggen er min måte å kunne informere familie, venner og alle som skulle bry seg om 'statusen' til min kreftsyke(?) Marianne.

Tirsdag 2 mai ble hun operert på UIS.
Det gikk slik kirurgene ønsket og de var veldig fornøyde med operasjonen.
Altså, de fikk operert bort det de skulle og komplikasjoner relatert til selve inngrepet har ikke vist seg i betydelig grad.
Desverre er denne skitne sykdommen så vemmelig da det alt for ofte må bli et ' men' når det gjelder kreft.
På grunn av god kommunikasjon med overlege/ kirurg visste vi i god tid før operasjonen at det var en forstørret lymfe og et blodkar nært til kreftsvulsten. Derfor slapp vi å få det slengt i tryne som en kjedelig nyhet etter operasjonen.
Selv om alt ble operert ut , må det sendes til undersøkelse for
å se om det var mer kreft, da lymfer og blodkar er spredningsveier.
Tidligere i innlegget skrev jeg ' min kreftsyke Marianne (?)' Grunnen til
spørsmålstegnet er fordi vi er et steg nærmere nå, men hva venter i neste omgang? Er vi faktisk i mål nå? Var operasjonen nok ? eller venter det en ny runde hvor et halvt år skal gå til kurer med cellegift?
Neste uke vil vise..

Det vi lærer i en slik situasjon er å ta en dag om gangen. Jeg er svært stolt over Marianne, hvor tappert hun har kjempet seg gjennom to store operasjoner på en måneds tid. Hun har hele tiden vært positiv og tatt dette svært bra, men hun fortjener virkelig seier nå, hun fortjener at neste uke blir det bekreftet at lidelsene er over og at hun er seiersmester i kampen!
Uannsett utfall, så kjenner jeg Marianne. Hun er en sann mester og kommer aldri til å gi opp uannsett. Den jenta er beinhard!

Jeg vil rette en stor takk til avdeling 6H på UIS . Vi har blitt tatt veldig godt vare på. Hjelpepleiere og sykepleiere, dere gjør en fantastisk jobb med mennesker , jeg har vært vitne til jobben dere gjør der borte hver dag nå i flerne uker. Ikke bare for Marianne, men pasientene generelt. Jeg bøyer meg i støvet for dere og håper dere leser disse ordene.

Jeg vil også rette en stor takk til Overlege/Kirurg (avd 6H)
Jan Hallvard Træland.
Du er så mye mer enn en dyktig Overlege/kirurg. Den tryggheten og omsorgen du har gitt oss kan ikke beskrives med ord.
For Marianne og meg hadde ikke denne tiden vært den samme uten dine gode ord og hjelp. Du er som
sendt fra himmelen!

Og selvfølgelig takk til dere som har stilt opp for oss i denne tiden.
Vi er velsignet med et flott nettverk av famile, gode venner , barnehage , jobb og mennesker som trør til med å vise sine beste sider!

Jeg kommer med en ny oppdatering underveis når vi får vite mer

Vennlig hilsen
Raphael