17. apr, 2016

'Livet kan forstås baklengs, men det må leves forlengs'

 

Det er en god stund siden jeg har lagt ut noe på bloggen nå. Alle planer om fiske og eventyr på sjøen er utsatt på ubestemt tid.
I disse dager befinner jeg meg i en rolle jeg aldri hadde sett for meg på dette stadiet i livet.

Mandag 4 april 2016 skulle by på den største utfordringen i livet så langt.
Min livspartner, høyre hånd og mor til mine to sønner hadde vært plaget med magesmerter og forstoppelse over lengre tid. Etter en tur inn på sykehus ble det funnet en kreftsvulst i endetarmen hennes .
Nå er jeg blitt nærmeste pårørende til en kreftpasient.
Vi opplevde både godt og vondt det døgnet, først beskjed om kreft , som var et hinsides sjokk, men også en god nyhet om at kreften ikke hadde spredd seg videre. Vi snakker om om en overlevelses prosent på enten 16% eller 90% her.
Heldigvis gjelder den siste da det ikke var spredning.

Det er klart at dette setter ting i perspektiv, man ser med nytt syn på hva som virkelig betyr noe i livet.

Diagnosen kreft er forbundet med pinelse og en sikker død.
Ja, det gir mye smerte på flere måter, selvfølgelig mest for pasienten selv , men også alle oss som er glad i henne. Allikevel, midt oppi alt dritet så gir det faktisk også mye fint, fordi det vekker opp en kjærlighet og omsorg i personer som er alldeles nydelig og rørende.
Marianne selv er positiv og hun er definitivt det sterkeste menneske jeg noen gang har møtt!
Jeg er sikker på at denne kampen skal vinnes og at hverdagen vår skal bli normal igjen når operasjoner og kurer er over. Det vil ta den tiden det tar, men dette skal gå bra!

Jeg tar en pause fra bloggen nå mens dette pågår, men jeg kommer tilbake når dette er over og vunnet!

Jeg avslutter med en tekst som har betydd mye for meg gjennom livet.

'Sometimes a shadow dark and cold
Lays like a mist across the road
But be encouraged by the sight
Where there's a shadow, there's a light ' ( Bob Hartman)